fredag 9. mai 2008

Slekt skal følge slekters gang...

... men noen ganger skjer det meningsløse i at noen faller fra mens de er altfor unge. Akkurat det opplevde familien min på denne dagen i 1980, da storebroren min omkom i en drukningsulykke, 22 år gammel. Det heter at tiden leger alle sår, og det gjør den forsåvidt. Selv om såret nok alltid er der, gjør det mindre vondt etter hvert som tiden går. Likevel er denne datoen alltid spesiell. Særlig for mamma. Jeg vet heldigvis ikke hvordan det er å miste et barn, men det gjør Lim. Hun går tøffe dager i møte nå, ved at morsdagen i USA faller på dagen før fødselsdagen til den lille jenta hun mistet. Vi har mailet litt om dette, og hun har husket alt jeg har nevnt. Og se hva hun har laget til min mamma i dag. Hun er ikke sann, den dama. Jeg skjønner ikke hvor hun henter all sin godhet og omtanke fra. Et hjerte av gull - er det rart jeg har blitt så glad i henne?

At this day in 1980 my big brother died in a drowning fatality, 22 years old. Even though this happened many years ago, this date is still a special one for my family, and espacially for my mom. Fortunately I have no idea how it's like to lose a child, but Lim has. I know that these days who are coming up now, will be hard for her, as the Mother's Day will be the day before her little daughter's birthday. As Lim and I were talking about losing someone like this, I told her about my big brother, and she has remembered everything I've told her. And look what she has made for my mom today. I just can't understand how it's possible to be so kind and thoughtful as Lim is. A heart made of gold -I'm sure you can understand why I've become så fond of her.
På denne dagen synes jeg det passer godt til å vise dere en slektstavle jeg laget for en stund siden (den ble publisert i siste nummer av Ett Trykk). Vi er jo i det daglige en sånn familie som det skal en del godvilje til for å få inn i et A4-format. Mine håpefulle, Inga og Sivert, har halv- og stesøsken, som igjen har familier og slekter... ikke så lett å holde oversikten bestandig. Da Esben Halvbror begynte på skolen, og klassen skulle fortelle litt om familien sin, sa Esben at "ja, vi bur jo her på Verdal'n, og faren min bur på Steinkjer, og ja... hmmm... ja, og ellers så har æ litt sånn komplisert famili', så æ trur nesten æ må kom tebake te resten litt seinar."
Tanken bak dette slektstreet er i hvert fall å skape en viss oversikt for Inga og Sivert - kan kanskje kalle det et genetisk tre. Ikke genmanipulert på noen måte. Fordi pappa Bjørn sin slekt er uhorvelig mye større enn min (i antall, vel og merke) syntes jeg dette ble en ganske så smart løsning. Her starter alt med mine barns oldeforeldre. Fra dem vokser trærne med sine videre forgreininger, helt til topps. Til fremtidens håp :)
Ordinarily we are a family which is quite complicated. My children have both half- and step brothers and sisters. I made this family tree for them some time ago, to facilitate a survey over their genetical family. It starts with their great-gransparents, from whom four different trees are growing, up to the hope of the future :)

Detail from the top :)

Familien min får vise hvordan fargene på bladene har en viss symbolverdi. De eldste er mørkegrønne, de som er døde, er brune mens de som døde før det var naturlig har fått sølvfargede blad.

The colours of the leaves have some symbolism. The oldest are dark green, those who are dead are brown and those who passed away long time before it was natural, have silver coloured leaves.

Så får Øyvind Bror og hans familie illustrere hvordan resten er bygget opp. Min kjære svigerinne Inger har grålilla blad, i likhet med alle inngifte. Under Inger og Øyvind ligger deres tre barn. Hvis noen av dere får lyst å lage noe lignende, må dere bare huske å skrive navnene på etter at dere har satt sammen bladene *kremt*

I'll let my younger brother and his family illustrate how the reat of the tree is made. My dear sister-in-law has a purple leaf, like the rest of those who are married into the family. Their three children is placed underneath them. If anybody should want to make something like this, just remember to write the names on the leaves after putting the leaves together with brads *hawk*

I wish you all a lovely Whitsun holiday. Take care of each other, and remember to give Lim some hugs and greatings!

8 kommentarer:

Heidi sa...

Så utrolig nydelig dette var hanne. Sånne trær skulle jeg gitt mye for å ha hatt i scrappealbumene til ungene. Kjempelekre rett og slett. Du imponerer stadig du.
Kjekt å komme hjem fra grillfest på jobb og finne den koselige mailen fra deg. Er det rart du har kapret litt av hjertet mitt?
Nå skal jeg krype under dyna for det er ikke mange timene til lille frøken fryd synes det er helt ok å stå opp selv om ikke fuglene engang har tenkt tanken!

kjempeklem fra Heidi

Lim sa...

My Dear Hanne,
I'm so overwhelmed with your kind words. I'm so happy that you mom liked the card and I'm so blessed for your friendship.
I love you very much, you know that.

The tree is beautiful. I love the idea, the layout and all the colors that your use. It's a great treasure to pass on to your kids.

Big Hugs,
LIM

Kristine sa...

Ååå, Hanne! Ja Lim er en helt fantastisk person!
Men gurimalla for et flott familietre du har laget! Gi din mor en varm klem fra meg siden denne tiden er vanskelig for henne! Går det bedre for henne nå som dere har flyttet hun "hjem"?

Unknown sa...

Hei Hanne!
No er det lenge sidan eg har hatt tid til bloggrunder, og jammen har det komt masse flott til her hos deg!
Så nyydelig treet ditt er, og for en flott idè!

Så trist å lese om din kjære bror. Forstår godt at dagen i går var spesiell for mammaen din. Har heldigvis aldri mistet et barn eg heller, men eg vil tru at det er noko en aldri heilt kjem over *trist*

Nydelige kort og tagbok du har laga også! Det har som sagt skjedd masse spennande i bloggen din sisdan sist, og har kosa meg med å studert alle detaljane på prosjekta dine!!

Ha ei flott pinse!

Klem,
Jorunn

Marte sa...

Kjæreste Hanne.

Du er et unikum! Dette er jo fantastisk.. :)

Ahilim er en nydelig jente - har rukket å bli godt kjent med henne. Så mye felles har vi,og så gode venner har vi blitt - at Ronny og jeg reiser for å besøke henne og hennes Oscar i Miami.. Vi reiser 30.april og returnerer 15.mai neste år. Kan tro vi gleder oss! Planleggingen er allerede i full sving! :)

Husker du vi snakket om at du og Heidi må komme nedover til neste års stempelscrap messe rundt september/oktober? Det har seg sånn at Lim skal besøke svigerforeldre i Spania rundt den tiden - og hadde INGEN problem med å gjøre om de 2 ukene der nede, til 1 uke i Spania, og en uke her sammen med oss...! Hva sier du til det?? :)

Jeg tenker på deg og din kjære mamma...

Mange gode klemmer til dere, fra meg!

Marte sa...

Det er jeg sikker på også! :) Jeg gleder meg til både her og både der! :)

Turid Mari sa...

Så trist å høre om broren din, det må være utrulig vanskelig før dåkker alle sammen!!! Håpe at dåkker har hatt ei fin pinsa te tross før at tunge tanka!!

Detta treet va nydelig!! E egentli nåkka som alle burde hatt!! Trur kanskje æ må prøve mæ på et sånt når at æ en gang ska lage album :)

Bind-it-all'n e et kupp vil æ egentli si :) Utruulig lett å bruke!! Grunnen te at æ ikkje har brukt den så mye e førdi at æ e et rotehau og mitt scrappebord (som tilfeldigvis e spisebordet vårres) e te ei hver tid overfylt.. Hehe.. glede mæ te at æ ska få mæ nåkka eget sånn at æ kan børste støvet av den og cuttebug'en :)
På den boka æ laga med den lille elefanten hadde æ brukt streng som va 1 inch.. På nån nettbutikka kan man bestille en og en streng, og det e jo litt lurt, før hvis str e ukurrant slipp man å sitte med ei heil eska!! :)

Ha en fin søndag!
Klem fra Turid.

Heidi sa...

Hei snuppa mi!

Ville bare si at jeg holder på med å svare på mail det tar bare litt tid. men det kommer om ikke så brått!
Og det som Marte skrev over her var jo bare helt fantastisk da!


Superklem fra meg til deg