Sukkertøy til en liten karamell

Nå står bursdagene i familien i kø fremover, og jeg har fått laget kort til noen av disse. Jeg har vel nevnt det før, men Karl Mannenmin har voksne barn. Det skyldes at han er 15 år eldre enn meg. Dermed har han barnebarn, mens jeg bare har barn :) Og til barnebarna hans føler jeg meg nok mer som en tante, rett og slett fordi det er for tidlig for meg å være bestemor.

Uansett er det snart ett år siden lille Ida ble født i Tønsberg. Og uansett er hun en skjønn liten skapning. Så ble dette et sukkertøykort til en liten karamell :)

This is a card I've made for my husbands grandchild, who soon will be celebrating her very first birthday. It turned out to be a candy card for a little caramel :)

Et resultat av mine fikse idéer... Måtte brette kortet litt "annerledes" for å få plass til begge hÄnglar-stemplene, så kortet ble litt bredt, med den venstre delen som en slags klaff.

Sånn ser det ut inni - så skjønner dere kanskje litt mer av den brettingen...

The caramel herself :) i godt selskap med en hÄnglar-bamse...

En liten detalj ;)

Håper foreldrene nå har det vettet å holde seg unna bloggen min i noen dager *fnis*

Et lite hverdagseventyr

En dag for ikke så altfor lenge siden ringte Turid Hamar til Hanne og spurte om hun kunne lage noen invitasjoner til henne? Turid Hamar fyller nemlig 50 år til høsten, og nå ville hun invitere søskenbarna sine til feiring med hu og hei og hopp. Og selv om det er lenge til høsten, måtte hun få sendt ut invitasjonene nå. "Ja," sa Hanne, snill som hun er, "det kan jeg nok hjelpe deg med, men de må bli enkle, for jeg har mye å gjøre." Hanne tenkte og tenkte, men hvor mye hun enn grublet og spekulerte, fant hun ikke ut av hvordan hun skulle gjøre dette. Da gikk Hanne til Turid Penelope. Hanne fortalte om all grublingen og spekuleringen, og Turid Penelope visste råd. Hun forsvant på rommet bak butikken sin, det som på fotballspråket kalles bakrommet, og da hun kom frem igjen, holdt hun et kort i hånden. "Kanskje du kan bruke dette?" sa hun. Og det kunne Hanne. Glad og lykkelig kjøpte hun papirer fra MME, og disse har du sikkert lest om før. Så dro hun hjem og kuttet alle arkene i to før hun brettet dem i tre. Så skar hun bort litt av biten til høyre før hun brettet den inn og limte den fast i bunnen og på den venstre kanten. Da skjedde det vidunderlige at det ble en lomme på kortets høyre side, som det gikk an å putte en tag ned i.

Deretter gikk Hanne til PC'n sin for å skrive navnene på gjestene som skulle inviteres. Hun bestemte seg for å bruke en font som kalles "1942 report". Så printet hun ut på grålilla Bazzill og kuttet opp strimler som hun plasserte på kortet. Dette syntes Hanne passet så godt at hun laget kalenderlapper i samme stilen. Og når hun nå var så godt i gang, skrev hun like godt tekst til tag'ene med det samme. Der kan gjestene lese litt om når og hvor og hva som skal skje.

Så brettet Hanne delen til venstre inn over de andre, og så kunne hun ordne forsiden. Hun printet tekst med samme font og kuttet til lapper som hun limte fast. Til slutt limte hun det vakreste fløyelsbånd du kan tenke deg over.

Og snipp, snapp, snute, så var de invitasjonene ute.

Helgekos

Jeg har tre tantebarn. Jeg er så heldig å ha dem i nærheten. Så når brorsan og fru får timeplanen sin litt for full, er tantebarna velkommen hit. Denne helga kom de to yngste på overnatting fra fredag til lørdag. Hurra.

This weekend my youngest nephew and my niese came to our house to spend a night and and day while their parents were busy. Hurray!

Sivert Sønn kokte havregrynsgrøt (!) til Jakob Nevø, mens de lette etter Willy :)

My son Sivert was cooking porridge (it was his own idea!) for his cousin Jakob, while they were looking for Willy :)

Mye av tiden gikk med til kortlaging ;) Marie Niese skal gjennomføre et prosjekt i 4H, og hun har valgt "kortlaging" som tema. Jeg ble spurt om å være veileder for henne i dette prosjektet, og var ikke direkte tung å be... På spørsmål om det var noe hun hadde spesielt lyst til å gjøre, kom svaret prompte: "Stemple!" Og ettersom dette er et prosjekt, gikk vi grundig til verks. Jeg ville lære henne å male med Distress Ink og vannpensel, og vi laget fargepalett på et isbokslokk før hun laget fargekart. Her sitter hun og prøver litt.

My niece Marie has a project going on in a leasure organisation she's a member of, and she has chosen card crafting. I'm going to be a guide for her in this project, and when I asked her if there was anything special she wanted to do, she answered "stamping!" immediately. So this weekend I tried to learn her how to paint with Distress Ink and a waterbrush.

Skomakerens sønn går uten sko... Det er lenge siden Inga Datter ble interessert i kortlaging, men hun har aldri fått noen ordentlig "innføring" i maling med blekk. For hun bor jo her!? En aldri så liten tankevekker, men hun trivdes i hvert fall med blekk og pensel og HS-stempler!

My daughter Inga has been making cards for some time, but I've never learned her this kind of painting properly. She's living her, you know ;) Anyway, she enjoyed using some of the hÄnglar stamps for colouring.

"Kainn itj æ å få fargelegg et sånt stempel?"

Jakob fikk velge motiv, og satte seg ned med akvarellblyanter og dyp konsentrasjon.

My youngest nephew Jakob also wanted to do some colouring, and he used water-colour pencils for the stamp he chose.

Han ville gjerne lage et bilde, så jeg fant en gammel ramme fra ikea og monterte stempelet hans inni, på brun og blå Bazzill samt selvvalgt mønsterpapir (æ trur det passe best med edderkoppa her)

Made by Jakob, 6 years old. Tantens objektive mening er at det er knallfint :)

Jentene fikk aldri ferdig noe kort... men de fikk fargelagt mange stempler! Og det kommer jo dager etter disse. God søndag til dere alle! Nyt våren!

The girls never finished any card, but they have been doing a lot of colouring! And fortunately there will be more days to come. Have a nice Sunday, and enjoy the spring time!

Bare ett til...

Før jeg tar helg, må jeg bare ta med enda et konfirmasjonskort, og så skal jeg gi meg med disse, jeg lover :) Skal nemlig vise dere en stilig detalj, som jeg er ørlite grann stolt over å ha kommet på selv. Først kan dere jo se på kortet (tar bare med forsiden denne gangen).

Samme motiv, samme papir, samme skisse som tidligere kort.

Men se litt nærmere på kanten. Dette må dere prøve. Litt omstendelig, men veldig morsomt. Jeg startet med å distresse kanten. Her brukte jeg "black soot". Så skrapet jeg opp papiret i flere omganger med Tim Holtz' "skrapehjul". Jeg snudde papiret og skrapet fra begge sider, og distresset en gang til. Jeg strøk og trykket blekkputa mot kanten til jeg hadde dekket alt som var hvitt på papiret. Så gjentok jeg skrapingen, og satt der med en kant som minnet om lær og fingre som minnet om en feier :) Deretter tok jeg en embossingpute og trykket mot kanten (og litt innpå papiret). Til slutt strødde jeg litt av Tim Holtz' Distress Powder (her brukte jeg walnut stain) på et ark og blandet det med litt sølv embossingpulver, og trykket kantene på papiret nedi. Det som skjedde da jeg behandlet det med varmepistolen, var at kanten ble helt hard, og at sølvet la seg som små stilige effekter her & der. Mengden sølv kan man jo styre litt selv, og dette er det kortet jeg brukte mest på.

Detalj fra et annet kort - prøvde å få med hvordan det ser ut fra siden.

Men nå er det fredagskveld - den beste kvelden i uka, spør du meg! Jeg er så heldig å ha de to yngste tantebarna mine på lån til i morra. Marie på 12 er både glad i og flink til å lage kort, så gjett hva jentene i huset skal kose seg med når de får Jakob på seks til sengs...?

Ha en finfin fredagskveld, alle sammen! Og til alle dere som aldri har lagt igjen en kommentar her før; se litt lenger ned!

Enda en!!!

Heidi har nok en gang vist at hun setter pris på meg og bloggen min. Og jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si, for jeg ble så rørt over denne. Men dersom det var mulig, ville jeg gi den tilbake til henne. For er det noen som virkelig setter meg i bedre humør hver eneste dag, så er det henne! HURRA for at det finnes jenter som deg, Heidi!!!

Egentlig skal jeg plukke ut fem flotte jenter med ditto blogger som jeg skal gi denne prisen videre til, men jeg tar meg den frihet å gjøre en aldri så liten vri på det.

Det som muntrer meg opp i denne fascinerende bloggeverdenen er i hovedsak to ting. Det dreier seg om alle de gode, varme og hyggelige kommentarene som legges igjen. De er gull verdt. Dere skulle bare visst hvor glad jeg blir av dem. De har en stor verdi i seg selv, men de fører også til at jeg finner nye blogger, der alle deler gleden ved å dele med andre. Tips og idéer. Funn på nettet. Nye stempler. Utfordringer. Blog Candy.

Og hvem sa at PC'n og Internett skulle gi oss mer tid??!

Min prisutdeling videre vil bli til alle dere som har stukket hodet inn i bloggen min for å titte, for så å lukke døren forsiktig etter seg uten å si fra. Nå har dere sjansen; legg igjen en hyggelig kommentar her innen 2. mai, og jeg vil lage et spesielt kort til fem av dere.

Jeg trekker altså ut fem bloggere som ikke har kommentert tidligere, og jeg gleder meg allerede til å bli kjent med nye fjes og nye blogger...

Once again Heidi has given me an award. I really feel honoured and moved to tears, because Heidi is such a wonderful girl herself, who cheers me up every single day!

I'm supposed to pass this price on to five girls with great blogs, but I've decided to do something different.

What cheers me up in this world of bloggers, is mainly all the nice comments. They are valuable as they are, but they also gives me the chance to find new blogs, where everybody is sharing with others. Tips and ideas. New stamps. Challenges. Blog Candy.

And who said that the computers and the Internet would give us more leasure time??!

I will give this price to all of you who have been here without telling me. This is your chance to cheer me up, and my chance to get to know you. You just have to leave a nice comment in my blog, that's all! Then I'll make a special card for five of you, which I'll draw out at the 2nd of May.

So this is only for those who haven't left any comment so far, and I'm really looking forward to getting to know new faces and new blogs!

Årets konfirmanter

I dag har jeg hatt hele formiddagen i mitt eget selskap, og kost meg med å lage enda noen flere konfirmasjonskort. Double Pocket Card denne gangen også, har jo fått sånn dreisen på dem nå :) Og fremdeles er det MME's 29th Street Market som gjelder :)

I dag var jentene i fokus. Tre kort har jeg fått ferdig! Da jeg skulle finne motiv til forsiden, oppdaget jeg til min fortvilelse at jeg ikke hadde et eneste stempel som jeg syntes passet. Løsningen fant jeg hos Lunagirl. Må jeg få anbefale dere en visitt der. Der finnes masse fine bilder som kan lastes ned for en billig penge. Jeg valgte tre collageark, som til sammen kostet meg en femtilapp. Og de kan jeg bruke omattatt og omattatt, som de sier på Hedmarken :) Her kommer kortene, på løpende bånd - forsider og innsider.

Disse fløyelsbåndene er mer olivengrønne enn de ser ut her. Stemplet med perlemorsmaling.

Her burde jeg nok ha lagt bånd på meg selv i stedet for på kortet, for det ble litt mye. Men tag'en oppi hjelper... Perlemorsmaling her også.

På denne tag'en skal det stå et dikt om tiden, derfor er det dekorert med klokker. Disse fant jeg også på Lunagirl. Ta dere en tur dit, jenter.

Og sånn går no dagan...

Det var vel i forgårs kveld at jeg erklærte at jeg skulle gå og lage et kort... Det skulle, etter planen, gå ganske så fort & greit, ettersom jeg hadde en hel og fullstendig plan i mitt hode. Jeg skulle bruke Claudias "Double Pocket Card" til konfirmasjonskort, for nå skjønner jeg jo veldig godt hvordan de kortene lages, det er jo så enkelt at ;) Og til ære for Claudia, som har klart å tenke ut dette, skal jeg knote ned litt av teksten på engelsk også.

Claudia, it really impresses me that you've been able to figure out how a piece of paper can be folded to turn out to be a card like this. And just to honour you for this, I'll write a bit of the text in English :)

Jeg visste akkurat hvilket papir jeg skulle bruke også, for jeg har nemlig falt fullstendig pladask for den nye serien fra My Mind's Eye som heter 29th Street Market. Det var Turid på Penelope som viste meg den. "No må du sjå på herran!" sa hun en dag jeg kom inn i butikken i et helt annet ærend. Jeg skulle ikke kjøpe mønsterpapir. Jeg har nemlig innkjøpsstopp på mønsterpapir. Men jeg måtte jo se, ettersom hun insisterte. Og siden har jeg ikke gjort annet. De traff meg midt i magen, og dere vil få se en hel del kort og kreasjoner med disse papirene framover. Skisseboka mi er full.

Men så var det disse konfirmasjonskortene da... Brettingen gikk over all forventning. Baksiden ble bakside og framsiden ble som den skulle være. Åpent ble det også. Så da skulle det bare være å montere stempel og dekorere innsiden. Stopp. Bom stopp. Jeg fikk ingen ting til å stemme. Kuttet papir. Nei. Flyttet papir. Nei. Byttet papir. Nei. Til slutt la jeg alt papiret vekk, og tok fram stempelplata fra See D's, og der satt det som det skulle. Så nå skal dere få se hvordan de ble, to av dem. De er begge laget til gutter. Jeg har brukt to ulike mønsterpapir som passer sammen på disse, og skåret papiret til kortene i str. 23 x 30 cm. Da kunne jeg nemlig bruke det papiret som ble til overs fra det ene som tag på det andre.

At these cards I've used two different papers from My Mind's Eye new pattern papers called 29th Street Market. I cut the papers for the cards 23x30 cm, which gave me a piece at 7,5 cm left to use for a tag.

Det første mønsterpapiret ser sånn ut på den ene siden...

The first pattern paper looks like this at one side...

... og dette er baksiden. Av papiret, altså. Tag'en er laget av den stripa som ble til overs...

... and like this at the other. The tag is made of the piece which was left over from the pattern paper below.

... fra dette papiret...

... som ser sånn ut på den andre siden. Og scroller dere litt opp nå, ser dere at denne tag'en er laget av det mønsterpapiret jeg brukte i det første.

Hvis dere ser på Claudias tutorial, vil dere se at jeg har brettet den siste biten fram i stedet for bak. Det var fordi jeg ville ha lommene inni kortet.

If you study Claudia's tutorial, you will see that I have folded the last piece towards me. I did this because I wanted the pockets to be inside the card.

Dermed ble det akkurat som jeg liker det. Jeg kan putte en pengegave i den bakerste lomma, diskrét plassert bak en tag med noen ord på. Jeg liker nemlig å gi noen ord med på vegen også. Det skal ikke bare være å røske ut penger fra kortene. På disse har jeg skrevet noen ord av en dame ved navn Sylvia Ashton-Warner, som jeg syntes passet både til stempelet på forsiden og til selve konfirmasjonsdagen.

Dette kommer til å bli årets konfirmasjonskort fra mine hender. Ingen tvil. Så nå skal jeg ned på Penelope og finne jentepapir *hihi* Innkjøpsstopp? Særlig. Og sånn går no dagan...

Noe gammelt

Så var det jammen mandag igjen. Hvor blir helgene av? Jeg fikk et morsomt spørsmål i bloggen min på lørdagskvelden; Marte lurte på om det var sosialt eller usosialt å blogge på en lørdagskveld? Jeg fikk ikke svart da, men gjør det nå. Jeg vil si "tja." For uansett hvem man er sosial sammen med, er det noen man er usosial med.

I dag har jeg gjort ferdig en hel del som ikke kan vises fram her inne. Ikke ennå, i hvert fall. Så da viser jeg dere noe annet i stedet. Jeg fikk faktisk ryddet og ordnet nede i helga, blant annet fikk jeg endelig hengt opp noen nye tilskudd til veggen med gamle bilder. Den er ikke mye systematisk, men litt sjarmerende likevel :)

Smal vegg med plass til noen gamle tingsaker fra tidligere slekter. Den gamle kista var brudekista til Karls oldemor. Oppå lokket ligger et teppe jeg sydde før kortene tok meg :) Og rett over hylla, til venstre, henger et titteskap...

... og inni henger denne dukkekjolen! Den lå bortgjemt i en pose, men jeg synes den er finere på veggen. Sannsynligvis har den tilhørt Karls farmor. Har aldri sett noe lignende, jeg.

Et av de siste tilskuddene på veggen. Min mormor var eldst av ni søsken, og her er hun sammen med de to eldste. Se, så preget de er av stundens alvor...

På baksiden av dette bildet står dette stempelet - en morsom sak! Se på adressen - det var ikke mange gatenavn i Harstad da dette bildet ble tatt :)

Og når jeg likevel holder på, tar jeg med veggen vis-a-vis. Der henger det nemlig en pryd av en kjole, som tilhørte min mormor. Lilla taft med sorte detaljer i fløyel. Altfor fin til å henge i et skap, og på denne murveggen, ved siden av kakkelovnen, kommer den fint til sin rett.

Da mamma kom ned til jul, hadde hun funnet veska som mormor brukte til denne kjolen, så nå henger den der også.

Oppi veska hadde mamma puttet noe av det mormor brukte mye; et brodert brille-etui og portemoné sammen med et lommetørkle. Og det er nesten synd dere ikke kan kjenne lukten ;)

Med dette lille gløttet inn i mitt hus og min familiehistorie ønsker jeg dere en flotters uke!

Nå skal jeg lage et kort (surprise!)

God helg!

Hei til alle som titter innom!

Dagens Pondus i Dagbladet syntes jeg passet godt å ønske dere alle god helg med :) Den kan være til trøst for oss kortlagere også, når resultatet ikke blir helt som vi hadde forestilt oss det...

Jeg sitter her og varmer meg med en kopp kaffe etter å ha frosset på sidelinja for å se Egge (laget til Sivert Sønn) slå Kvam 5-4 i en treningskamp... Jeg har ikke så store kortplaner i helga, skal jobbe litt med noen bestillinger og prøve å være litt sosial med familien ;) Dessuten har jeg et håp om å få ryddet & ordnet litt i underetasjen. Den bærer litt preg av min kortmani, for å si det sånn...

God helg til alle sammen som gløtter innom!

Et lite ønske om å kunne krympe landet

Dette blir kortet jeg skal bidra med til Martes lille hyggelige blogcandy. Hun ville det skulle være til en venn, og hun ville ha med litt godt humør.

Jeg har flere gode venner som bor aaaltfor langt unna, og som jeg gjerne skulle sett var litt nærmere. Dette landet vårt er da unødvendig langt? Hadde det ikke vært en god idé å krympe det litt? Jeg har prøvd - med krympeplast :)

Det største landet er et bilde jeg fant på nettet. Det samme bildet (i litt mindre versjon) ble printet ut på krympeplast :) Teksten er skrevet ut på bazzill, 'tenk' er kuttet på Silhouetten.

Dette var mitt aller første forsøk på å krympe såvel plast som land, og smertefritt gikk det ikke! Tre mislykkede forsøk måtte til, men med xtra service fra Turid Penelope og en hjelpende hånd fra Sivert Sønn gikk det til slutt bra. Sivert holdt landet fast på midten mens jeg varmet og glattet i både nord og sør.

Fortsettelse følger på innsiden, og her måtte jeg bruke begge sidene for å få plass til hele idéen min. Teksten ble først skrevet i WordArt og printet på bazzill - så skar jeg til kortet etterpå. Og her sitter vi da, i hver vår krukke full av kjærlighet mens vi holder fast i vennskapsbåndet som tross alt knytter oss sammen, uansett avstand... *sukk*

Noen ganger blir jeg helt svett av mine egne idéer... jeg så nemlig for meg at disse to krukkedamene måtte sitte sånn at de vender mot hverandre. Altså måtte jeg speilvende stempelet. Jeg skal spare dere for detaljene i alle forsøk... Det endte i hvert fall med at jeg stemplet forsiktig på vellum før jeg skyndtemegåstrykedet på akvarellpapir. Det ble et omriss til å male etter, og til slutt tegnet jeg stempelstrekene med tusj. Dette er nok det Gunilla ville kalt et "jädrans pilleri", og jeg skal aldri gjøre det igjen. Jeg lover! Men jeg mottar gjerne tips om smartere måter å gjøre det på!

Ha en finfin torsdagskveld, alle sammen! Inga og jeg skal ut og øvelseskjøre i det fine været!

Halvveis til hundre

I dag har jeg kost meg veldig med jobbing hjemme. Jeg rakk å få unna noen bestillinger på bordkort og denslags før min gode venninne Kari kom for å hente disputaskortet sitt. Det tok bare et par timer, men da la vi også inn en kaffepause *hehe* Etterpå la jeg siste hånd på verket på tre kort jeg skal sende inn til Ett Trykk, og mens jeg pirket meg ferdig med dem, klekket jeg ut en idé til Martes blogcandy. Den inkluderte krympeplast, noe jeg aldri har prøvd, så da suste jeg ned til go'butikken min i byen, hvor Turid innehaver alltid kan hjelpe. Så nå får vi se hva jeg klarer å få til, da - godt fristen ikke er før i morra kveld :)

Penelope-Turid ga meg også en Svært God Idé til noen invitasjoner jeg skal lage til Hamar-Turid. Hun har bestilt noen kort tidligere - crisscrosskortet var til dattera hennes, og det siste jeg laget for henne har hatt sperrefrist til i dag ;)

På framsida har jeg brukt et H&S-stempel. Denne dama sitter egentlig i en krukke, men jeg syntes hun passet like godt på bordet :) Jeg klippet bort alle hjertene rundt, og så fikk hun en liten primablomst i hånden i stedet. Vingene ble erstattet med noen bretter chiffonbånd på den ene siden. Det samme båndet brukte jeg som dekor på kalenderlappen fra Ett Trykk. Den store silkeblomsten er fra Bazzill.

På kortets venstre innside stemplet jeg noen blonder før jeg monterte et lite morsomt dikt av Dag Evjenth på to biter mønsterpapir. Eyelet'n er faktisk en ballong ;) Så hurra for deg, Randi! Håper du får en finfin dag :)

Nå skal jeg gå og se om jeg får til den krympeplast-idéen min. Først vil jeg bare si tusen tusen takk til alle dere som titter innom her, og ikke minst dere som legger igjen noen hyggelige ord. Det setter jeg umåtelig stor pris på!

Et arbeidsuhell...

... som ble et kort til Karsten ...

I dag skulle jeg lage et dobbelt 50-årskort for en venninne, og hadde planene klare. Etter som jeg var i det innovative hjørnet, ville jeg prøve noe nytt og spennende på brettefronten. Dette har Claudia har tenkt ut, og hun har kalt det Double Pocket Card.

Fram med kuttematte og falseben. Motet i brystet var det ingen ting å si på. Vettet i pannen, derimot... Min logiske sans stopper helt opp når det kommer til kortbretting. Origami har aldri funnet vegen til mitt hjerte, for å si det sånn. Frustrasjonsnivået steg i takt med at innovasjonshumøret sank, og til slutt giddet jeg hvertfall ikke å regne om inch til centimeter *hmppfff* Da jeg endelig fikk bretta det sammen til noe som lignet på bildet i Claudias blogg, hadde jeg laget feil variant. Den skulle gå an å åpne, den jeg skulle lage. Denne her måtte klistres sammen for i det hele tatt å fungere. Men da fungerte den til gjengjeld godt, for det er en veldig god idé, dette her, sjø'. Det er fint at Claudias hode er koblet sammen til å tenke ut så smarte ting som dette! Thank you, Claudia, for beeing so smart!! :) Så ble dette et bursdagskort til Karsten i stedet, da.

Hele kortet er laget av ett eneste mønsterpapir. Det må være mønster på begge sidene, og det bør helst være litt tykt. Jeg brukte et fra Crate Paper. Ikke overraskende kom baksiden av papiret der hvor jeg hadde tenkt at framsiden skulle være, og ettersom baksiden var temmelig gul, gikk jeg bananas med distress og en stempelplate fra see d's, og så ble det ikke så galt likevel. Det innovative humøret vendte tilbake, og jeg begynte å se litt lysere på galskapen.

Disse skruene fra Making Memories kom jeg over hos Unik Hobby - tøft?!! Skiltet hadde jeg liggende, det fikk seg bare en omgang eller tre med DistressInk, så var det greit.

Nå fikk jeg endelig bruk for den tag'en som Aud så velvillig la ut i bloggen sin for en stund siden. Dette kortet sitter nemlig sammen, sånn at det som skal skrives, må stå på tags, som puttes oppi lommene på kortet. Jeg printet den ut på olivengrønn Bazzill, og raspet opp kantene med en dings for denslags (Tim Holtz) etter å ha brushet med stempelpute. Et gavepapirbånd fra IKEA i toppen :) Den andre tag'en laget jeg etter mål fra denne, slik at jeg kunne skrive på en litt mer personlig hilsen.

På framsiden av kortet kom jo baksiden av mønsterpapiret der hvor framsiden skulle ha vært, men på baksiden kom framsiden helt riktig :)) Ferdig dekorert, svisj svusj. Bare å signere verket. En av skruene hadde mistet festet sitt (de slås i som en eyelet), så den fikk pynte opp her i stedet.

Ja ja. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Karsten blir nok glad for å få kort til bursdagen sin. Og dere kan jo bare glede dere til jeg har funnet ut av den der åpne varianten!!!

une invitation spéciale...

... eller "tankespinn rundt et par gule pumps" ...

Jeg fikk æren og gleden av å hjelpe min venninne Kari med å lage invitasjonene til hennes datters konfirmasjon (dette er ikke disputas-Kari, bare så det er nevnt)... Disse invitasjonene er et eksempel på at to kreative hoder tenker bedre enn ett :)

Denne innbydelsen startet med at Anne for en stund siden dro ut for å kjøpe nye joggesko - og kom hjem med knallgule pumps! Anne er vanligvis en veldig fornuftig jente, og dette var såpass uvanlig gjort av henne at det ble litt morsomt å bruke som tema her. Ikke bare var det knallstilige sko, de kunne også symbolisere litt ungdommelig glede og "galskap."h Kari tok flotte bilder, og jeg redigerte og danderte dem på ulike måter. Resultatet ble som dette:

Forsiden ble laget etter en Ismaki-skisse (#10). Fargene på papiret ble plukket ut fra fargene på bildet. Ganske knall og friskt ;)

På invitasjonens venstre innside brukte jeg et utsnitt av bildet. Med gul sko og friskt fraspark inviteres gjestene til konfirmasjon...

Måtte ta med en liten detalj fra denne siden. Synes disse flate, små perlemorblomstene fra Kort og Godt er så søte, de gjør en hver blomst til en fest :)

Å avrunde denne innbydelsen med et bilde av de gule pumps'ene var det eneste riktige. Jeg satt leeenge og prøvde ørtogførti typer stæsj som skulle passe til, men endte opp med å la bildet stå alene. Syntes det ble mer uttrykksfullt sånn. Ungdomstiden, som Anne for fullt skal inn i, er ikke for pyser. Den er full av viktige og vanskelige avgjørelser, der hun må bruke alt hun har av vett og forstand og fornuft. Det kan fort bli vel seriøst. Og det er da hun skal huske å la joggeskoene stå innimellom. Ta fram de gule pumpsene og ha det gøy!