Et lite hverdagseventyr

En dag for ikke så altfor lenge siden ringte Turid Hamar til Hanne og spurte om hun kunne lage noen invitasjoner til henne? Turid Hamar fyller nemlig 50 år til høsten, og nå ville hun invitere søskenbarna sine til feiring med hu og hei og hopp. Og selv om det er lenge til høsten, måtte hun få sendt ut invitasjonene nå. "Ja," sa Hanne, snill som hun er, "det kan jeg nok hjelpe deg med, men de må bli enkle, for jeg har mye å gjøre." Hanne tenkte og tenkte, men hvor mye hun enn grublet og spekulerte, fant hun ikke ut av hvordan hun skulle gjøre dette. Da gikk Hanne til Turid Penelope. Hanne fortalte om all grublingen og spekuleringen, og Turid Penelope visste råd. Hun forsvant på rommet bak butikken sin, det som på fotballspråket kalles bakrommet, og da hun kom frem igjen, holdt hun et kort i hånden. "Kanskje du kan bruke dette?" sa hun. Og det kunne Hanne. Glad og lykkelig kjøpte hun papirer fra MME, og disse har du sikkert lest om før. Så dro hun hjem og kuttet alle arkene i to før hun brettet dem i tre. Så skar hun bort litt av biten til høyre før hun brettet den inn og limte den fast i bunnen og på den venstre kanten. Da skjedde det vidunderlige at det ble en lomme på kortets høyre side, som det gikk an å putte en tag ned i.

Deretter gikk Hanne til PC'n sin for å skrive navnene på gjestene som skulle inviteres. Hun bestemte seg for å bruke en font som kalles "1942 report". Så printet hun ut på grålilla Bazzill og kuttet opp strimler som hun plasserte på kortet. Dette syntes Hanne passet så godt at hun laget kalenderlapper i samme stilen. Og når hun nå var så godt i gang, skrev hun like godt tekst til tag'ene med det samme. Der kan gjestene lese litt om når og hvor og hva som skal skje.

Så brettet Hanne delen til venstre inn over de andre, og så kunne hun ordne forsiden. Hun printet tekst med samme font og kuttet til lapper som hun limte fast. Til slutt limte hun det vakreste fløyelsbånd du kan tenke deg over.

Og snipp, snapp, snute, så var de invitasjonene ute.