mandag 7. april 2008

Et arbeidsuhell...

... som ble et kort til Karsten ...
I dag skulle jeg lage et dobbelt 50-årskort for en venninne, og hadde planene klare. Etter som jeg var i det innovative hjørnet, ville jeg prøve noe nytt og spennende på brettefronten. Dette har Claudia har tenkt ut, og hun har kalt det Double Pocket Card.
Fram med kuttematte og falseben. Motet i brystet var det ingen ting å si på. Vettet i pannen, derimot... Min logiske sans stopper helt opp når det kommer til kortbretting. Origami har aldri funnet vegen til mitt hjerte, for å si det sånn. Frustrasjonsnivået steg i takt med at innovasjonshumøret sank, og til slutt giddet jeg hvertfall ikke å regne om inch til centimeter *hmppfff* Da jeg endelig fikk bretta det sammen til noe som lignet på bildet i Claudias blogg, hadde jeg laget feil variant. Den skulle gå an å åpne, den jeg skulle lage. Denne her måtte klistres sammen for i det hele tatt å fungere. Men da fungerte den til gjengjeld godt, for det er en veldig god idé, dette her, sjø'. Det er fint at Claudias hode er koblet sammen til å tenke ut så smarte ting som dette! Thank you, Claudia, for beeing so smart!! :) Så ble dette et bursdagskort til Karsten i stedet, da.
Hele kortet er laget av ett eneste mønsterpapir. Det må være mønster på begge sidene, og det bør helst være litt tykt. Jeg brukte et fra Crate Paper. Ikke overraskende kom baksiden av papiret der hvor jeg hadde tenkt at framsiden skulle være, og ettersom baksiden var temmelig gul, gikk jeg bananas med distress og en stempelplate fra see d's, og så ble det ikke så galt likevel. Det innovative humøret vendte tilbake, og jeg begynte å se litt lysere på galskapen.

Disse skruene fra Making Memories kom jeg over hos Unik Hobby - tøft?!! Skiltet hadde jeg liggende, det fikk seg bare en omgang eller tre med DistressInk, så var det greit.

Nå fikk jeg endelig bruk for den tag'en som Aud så velvillig la ut i bloggen sin for en stund siden. Dette kortet sitter nemlig sammen, sånn at det som skal skrives, må stå på tags, som puttes oppi lommene på kortet. Jeg printet den ut på olivengrønn Bazzill, og raspet opp kantene med en dings for denslags (Tim Holtz) etter å ha brushet med stempelpute. Et gavepapirbånd fra IKEA i toppen :) Den andre tag'en laget jeg etter mål fra denne, slik at jeg kunne skrive på en litt mer personlig hilsen.


På framsiden av kortet kom jo baksiden av mønsterpapiret der hvor framsiden skulle ha vært, men på baksiden kom framsiden helt riktig :)) Ferdig dekorert, svisj svusj. Bare å signere verket. En av skruene hadde mistet festet sitt (de slås i som en eyelet), så den fikk pynte opp her i stedet.

Ja ja. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Karsten blir nok glad for å få kort til bursdagen sin. Og dere kan jo bare glede dere til jeg har funnet ut av den der åpne varianten!!!

4 kommentarer:

Claudia sa...

Hanne,
your card is wonderful.
loooove the aged feel of it.
fabulous.
thanks for linking my blog :-0 i will add yours to my blogroll to. i would like to visit you more often too.

claudia

Heidi sa...

For et fantastisk arbeidsuhell da Hanne- mine uhell må alltid ned i søppelbøtta! Men dette var jo bare lekkert, Tenker det er en som blir glad for dette kortet her ja!

Klems

Inger Marie sa...

Hei Hanne!!

Så utrolig flott invitasjon du har lagt, og en herlig historie bak :)
Spreke farger og herlig oppsett.
Det siste her syns jeg ble kjempe stilig.
Tagen fra Aud var jo utrolig stilig da.

Ha en fin dag!!

God klem

Bente sa...

Hehe:=) Blir i godt humør av å lese bloggen din jeg;=) Tror vi har mye til felles med stooore ambisjoner og heller litt liten tålmodighet kanskje??? Og at ting ikke alltid blir helt som man tror det skal bli!
Men kortet ble kjempeflott til sist!!