Mitt drømmehus :)

Januar er en tung måned, så da det svenske bladet inzpira kom med en ny konkurranse tenkte jeg det kunne være en sånn passe "dra-seg-selv-i nakken"-syssel. Det ble det da også. Med oppgaver som gikk litt utenfor min komfortsone syntes jeg også jeg fikk utviklet meg en smule - og det er jo det som er morsomt! Forsyne meg havnet jeg på tredjeplass også, med dertil hørende knallflott premie! Åhoi!

Konkurransen var delt i tre. Den første hadde tittelen "Våga drömma!" Oppgaven var å lage en layout, et bilde eller en artjournalside. Til oss selv, som en påminnelse om at vi kan klare å nå våre mål. Dessuten skulle det finnes tre stjerner (minst) samt en håndskrevet tekst på dette prosjektet.

Dream to touch the stars. Live to touch your dreams. 

Disse ordene ble utgangspunktet for prosjektet mitt. De forteller meg noe om at det kan være lurt å gjøre noe konkret dersom man vil at drømmene skal bli en realitet. Ut fra dette ble drømmehuset til. Det er i all hovedsak laget av tomme fyrstikkesker og en gammel noa noa - katalog.

Her er mine to "drømmemål" for dette året. For å kunne gjøre noe med dem, har to av eskene fått lokk på seg. Denne skal det penger i, og her er det jo symbolverdien som teller ;)

Denne skal det samles styrke i. Uten noe form for system skal jeg bare skrive dem ned på en lapp; de gode opplevelsene. Det trenger ikke være de store tingene. En god prat på telefonen, et godt møte, en liten tur, at en av ungdommene mine kommer hjem, en hyggelig bemerkning, ros... Ros er uvurderlig når man skal bygge styrke. Skriv det ned og tro på det! Når esken er full, tar jeg dem ut og skriver de ned i en bok i stedet. Sånn var tanken, og nå når januar er historie kan jeg også si at dette fungerer helt utmerket!

Et rom for madrasser og et for håp. Man må aldri miste håpet.
Bil og garasje står også høyt på ønskedrømlista, men de er nok foreløpig i luftslottkategorien :) Måtte ta dem med likevel, da, ettersom jeg fant denne flotte doningen på en tag fra et klesplagg :)

Drømmehuset mitt skal derimot ikke være noe luftslott. Derfor står det på steingrunn.

En litt tilfeldig effekt var denne litt uklare nødutgangen som altså var en del av katalogbildene. Her satte jeg et glass med sukkerstjerner. Say no more :)

På "taket" av huset; en påminnelse om fokus. Nå skal veien gå fremover. Punktum.

Til slutt vil jeg ta med at tanken bak denne styrkesamlende boksen kom etter at jeg leste et intervju med den kvinnelige halvdelen av psykiaterduoen som ble slaktet i Behring Breivik-saken. På spørsmål om den motgangen hun hadde opplevd rundt dette hadde gjort henne sterk, svarte hun at neida, sånt trodde hun ikke på. Hun mente at det som gjør oss sterke er nettopp dette; at vi fylles opp med gode ord og opplevelser. Så gjelder det "bare" å finne en strategi for å ta den dritten vi får gjennom livet.

Just nettopp. Nå håper jeg både ord og hus kan være til inspirasjon for deg som stikker innom i bloggen min!