{noe på hjertet} just want you to know...

... eller kanskje jeg skulle si "noe i magen". I hvert fall har jeg nå fått vite at jeg lider av noe ved navn Irritable Bowel Syndrome. Irritabel tykktarm, på godt norsk. Detaljene skal jeg spare dere for, men jeg er så lettet over å ha fått et navn på det jeg har vært plaget av så lenge. Det er både vondt og plagsomt når det kjennes ut som om noen har deltidsjobb med å sitte og pumpe opp magen, med det resultat at den ser ut som en ballong i sjuende måned.

Én ting var å få et navn og ikke minst en kur for dette, men minst like viktig var det å få plassert mismotet mitt her. For da jeg endelig gikk jeg til legen med dette (ny fastlege, halleluja, for en mann) så lurte han også på om jeg har vært nedstemt og tiltaksløs i det siste? Og jeg begynte nesten å grine, vettu, for det gjør man jo gjerne i møte med noen som bare forstår, og som setter de riktige ordene på det man sliter med.

Hvorfor jeg skriver om dette i bloggen, er fordi jeg gjerne vil forklare hvorfor jeg har vært - og delvis er - så dårlig til å besøke andre, skrive og svare på e-poster. Det er jo tross alt ting jeg gjerne vil bruke tid på, men så klarer jeg det ikke likevel. Jeg kan f.eks. tenke at "i kveld skal jeg kose meg med en bloggerunde". Det ender med at jeg besøker tre, og så orker jeg ikke mer. Jeg har et antall e-poster jeg så gjerne ville ha skrevet. Jeg setter meg ned, skriver fem setninger - og så orker jeg ikke likevel. Jeg kan starte dagen med noe jeg skal få gjort. Jeg krymper stadig listen over det jeg mener er realistiske mål, og likevel klarer jeg ikke å få gjort mer enn en tredjedel, fordi jeg bruker så vanvittig og usannsynlig lang tid på alt. Det sier seg selv at sirkelen av mismot og dårlig samvittighet og slike ulumskheter raskt blir av den vonde sorten.

Jeg kunne ha skrevet mye om dette, men det som er viktig for meg er at dere skal vite at jeg ikke plutselig har blitt veldig arrogant eller noe i den dur. Jeg har det heller ikke så himla travelt. Jeg har bare ikke energi nok til å få gjort det jeg gjerne vil. Dere får bare ha tålmodighet med meg en stund, jeg regner med at energien vender tilbake i takt med at diett pluss pluss begynner å virke. I mellomtiden må jeg bare skrelle ned gjøremålene mine til et minimum. Dessverre kan ikke bloggerunder være en del av dem, men det at jeg ikke stikker innom dere på en stund, betyr ikke at jeg ikke bryr meg om dere. For det gjør jeg.

I have now found out that I suffer from something called Irritable Bowel Syndrome. I should save you for the details, but I am so relieved to now have a name for what's been bothering me for so long. It is painful when it feels as if someone has a part-time job to pump up the stomach, to make it look like a balloon. Now I have a name and a cure for this, but when my doctor also was wondering if I had been rejected and without effort lately, I almost started to cry, y'know, because it's just so nice when someone just understand and put the right words for what you are struggling with. Why I write about this in the blog, is because I would like to explain why I have been - and still am - so bad to visit other bloggers, write and reply to e-mails. Even if I want to spend time with it, I'm not able to do it.

I could have written much about this, but what is important for me, is that you should know that I do not have become very arrogant. I am not very busy either. I just haven't got enough energy to get done what I would like to. So I just want you to have a bit patience with me for a while, I expect that the energy coming back as the diet starts to have effect. In the meantime, I have to peel down my doings to a minimum. Unfortunately, these doings cannot include blog visiting. That doesn't mean that I do not care about you. Because I do. b