Jeg har laget en del kort opp gjennom årene, men er likevel en novise - temmelig avhengig av andres inspirasjon og veiledning for å klare å lage noe som helst. Gjennom et par kurskvelder på Penelope, en av de trivelige sentrumsbutikkene på Steinkjer, kom stempelgleden i gang, og da jeg kjøpte min første utgave av bladet
Ett trykk var det gjort *sukk* I det andre bladet jeg kjøpte, gikk konkurransen ut på å dekorere en eske. Jeg var da godt i gang med denne lille ”engleesken” til datteren min, og bestemte meg for å gjøre den ferdig innen tidsfristen til konkurransen. Det gikk fint. Likevel var det bare så vidt jeg turte å sende den inn. Damedemonen - dette fryktelige vesenet som kommer for å fortelle oss at vi ikke er flinke nok - kom nemlig og hvisket meg i øret at denne esken ikke ville holde mål i selskap med alle de fantastisk dyktige og kreative sjelene som leser ”Ett trykk.”
Heldigvis har jeg en datter som ikke lar seg besette av slike damedemontanker, og som sa ”Send den inn!” ”Koffer det?” sa jeg. ”Koffer itj?” sa hun. Hurra for den oppvoksende generasjon jenter, sier jeg bare. Det endte nemlig med at jeg vant andrepremie! Hæ?!! Himmel og hav og painnkak, kor gla' æ vart. Dette gjorde så uventet utrolig mye med min motivasjon og inspirasjon og glede og selvfølelse! Å få gode tilbakemeldinger på det en gjør, er det aller besteste som fins! Blant nordtrønderske venner og bekjente haglet superlativer som ”fin esk’, ja” og ”ja, va’ itj så verst derra, nei”, som oversatt betyr at den var fantastisk flott *glis*
Da jeg var lita, hadde jeg et smykkeskrin med en dansende ballerina under lokket. Jeg var veeeeldig fascinert av det, og egentlig var det dette smykkeskrinet som ga idéen til denne boksen. Det er nemlig en tom parfymeeske (fra DKNY), med et innerlokk som det passet godt å plassere en engel på. Tenkte jeg. Og som tenkt, så gjort. Og sånn ble det.
Detaljbilde av tag'en
Eskens fire sider ble dekorert hver for seg, og bundet sammen med et magebelte av bølget papir. Oppi dette magebeltet puttet jeg små tags med gode ord. Dette er "baksiden" - tok ut tag'en for anledningen, sånn at dere kan se den flettede bakgrunnen. Når jeg ser på det nå, fatter jeg ikke hvorfor jeg ikke har satt en knapp eller noe inni blomstene *sukk*
Dette er tag'en som sto oppi.
En annen side fikk en liten bok, under her ser du detaljene...
Fronten, med tydelig beskjed om hva esken skal brukes til :-)
Less is more; dette er kortet som Inga lagde. Hun ville fremheve teksten, og derfor skulle hun ikke ha noe pynt på. En stilig effekt, er min vurdering (og den er ikke mye objektiv *hehe*) Hun skar ut bokstavene med Silhouetten, på et mønsterpapir som var brunt på baksiden. Så speilvendte hun det ene ordet - og voila!
Kortet mitt er heller ikke nedlesset med stæsj. Det ser jeg rett og slett ikke poenget i når mottakeren er den han er :-) La bare et bredt chiffonbånd over den brune kartongen, og skar ut navnet hans med Silhouetten. 
På innsida - til venstre.
Baksida - med en litt annerledes "signering" når det er mamma'n som lager kort til sønnen...
